Chaga har i tradisjonell russisk og østeuropeisk folkemedisin vært brukt mot en rekke sykdommer, inklusive magesmerter, dårlig fordøyelse, gastritt, innvollsorm, sår, influensa, astma, bronkitt, tuberkulose, kreft og lever- og hjertesykdommer. I nyere tid er chaga blitt brukt til behandling av bl.a. ulike typer kreft (brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft), høyt blodtrykk, influensa, hepatitt C, HIV, diabetes, nyrestein, kronisk tretthetssyndrom og mageproblemer. Mye av det helsebringende potensialet til chaga kan forklares ved at soppen er en av de kraftigste og mest konsentrerte antioksidantene som er kjent. Antioksidanter bedrer helsen og bremser aldringsprosessen ved at de beskytter cellene mot skader forårsaket av ustabile molekyler, kjent som frie radikaler. Chaga anses som “tungvektsmesteren” når det gjelder antioksidanter. MER OM ADVARSLER, BIVIRKNINGER OG KONTRADIKSJONER
Chagasoppen er ikke giftig og det er ikke rapportert om bivirkninger ved bruk av chaga. Siden avkok av chaga enkelte steder brukes som nytelsesdrikk, er det lite trolig av man vil merke noe negativt ved inntak av soppen. Det anbefales uansett at man starter med inntak av små mengder med te eller tinktur og kjenner etter hvordan kroppen reagerer på soppen før man drar i gang med en omfattende “kur”. Å drikke chaga-te regnes som et trygt og viktig kosttilskudd for alle og i alle livssituasjoner, også under svangerskap. Hvis man ikke er allergisk overfor treboende sopper (noe som er svært uvanlig), kan gravide drikke chaga-te under hele svangerskapet. Hvis man har et helseproblem og bruker skolemedisinske preparater, må man være oppmerksom på at det kan oppstå interaksjoner. Siden chaga kan ha en viss blodfortynnende og antikoagulerende virkning, kan dette gi økte blødningstendenser hvis soppen anvendes samtidig med betennelsesdempende, antikoagulerende eller blodfortynnende medisiner som f.eks. Aspirin, Ibuprofen, Naproxen og Marevan. Chaga kan også bidra til å øke insulinutskillingen og senke blodsukkerverdiene, så forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av blodsukkersenkende medisiner, og det kan i samråd med lege bli aktuelt å justere doseringen av medisinen. Soppen kan videre påvirke effekten av kreftmedisiner, kolesterolsenkende medisiner, antioksidanter og medisiner eller kosttilskudd som påvirker immunsystemet. Det positive med dette er at man kanskje kan redusere inntaket av slike medisiner når man drikker chaga-te. Slik medisinseponering bør alltid gjøres i samråd med lege. Noen kilder angir at når en pasient mottar behandling med chaga, bør intravenøs tilførsel av glukose og penicillin-3 avsluttes, da disse stoffene er antagonister til chaga. Det blir ofte sagt at personer som sliter med candidainfeksjon ikke må innta sopp eller sopp-produkter, men dette synes ikke å gjelde for chaga, da soppen faktisk kan ha en gunstig effekt ved ukontrollert vekst av Candida albicans. Det anbefales ellers at når man bruker chaga, bør man ha et kosthold som hovedsakelig består av milde grønnsaker og begrensede mengder med kjøtt og fett. Røkte produkter og sterke krydder bør dessuten unngås under chagabehandling. En viktig kreftmedisin Ulike stoffer som er funnet i chaga kan fremvise en kraftfull kreftforebyggende og svulsthemmende virkning. Mange av chagasoppens krefthemmende egenskaper er knyttet til polysakkarider som kalles beta-glukaner. Oppdagelsen av disse stoffene i ulike sopparter har ført til ny innsikt i hvordan medisinske sopper kan virke helbredende på mennesker. Effekten av beta-glukanene er imidlertid bare én av mekanismene som chaga har for å motvirke kreft. Chaga har i tillegg bemerkelsesverdig høye verdier av den DNA-beskyttende antioksidanten melanin, som bekjemper stråling ved å aktivere pinealkjertelen. Soppen har videre evnen til å hemme nukleær faktor kappa B, et stoff som er kjent for å forårsake at friske celler muterer eller ødelegger seg selv. Antikreftstoffene betulin, betulinsyre, lupeol og beslektede triterpener finnes også i chaga. Erfaringer fra Russland ved langvarig inntak av chaga, knyttes til økt motstandskraft mot alle former for kreft. Alt dette gjør at chaga kan karakteriseres som en “superurt” og et middel som kan støtte enhver annen kreftbekjempende terapi. Basert på den langvarige bruken av chaga mot kreft, har en rekke østeuropeiske forskere gjort laboratorieforsøk for å kartlegge den tumorhemmende virkningen. Gatty-Kostyal med flere viste i 1954 at en alkoholekstrakt av soppen hadde en svulsthemmende virkning, og deres arbeid ble etterfulgt av flere polske og russiske forskere som også undersøkte ulike ekstrakter ved både in vitro og in vivo forsøk. Dette førte til utviklingen av det offisielle chaga-preparatet Befungin, som i Russland ble godkjent og anbefalt brukt mot kreft av det medisinske vitenskapsakademiet i Moskva og som der har vært anvendt i kreftbehandling siden 1955. Forfatteren Aleksandr Solzhenitsyn skriver i en bok fra 1968 at han ble helbredet for kreft av chaga på 1950-tallet. I 1958 fant man i vitenskapelige studier som ble utført i Finland og Russland at chaga kunne framvise en epokegjørende effekt ved brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft, i tillegg til å motvirke høyt blodtrykk og diabetes. I 1960 mottok U.S. National Cancer Institute i USA en rapport som fortalte at et avkok av chaga hadde blitt brukt med suksess ved behandling av kreft i Australia, og i 1961 ble soppen mye brukt mot kreft i Polen. Også resultatene fra studier utført i Polen i 1998 viste at chaga kan ha en hemmende virkning på veksten av svulster. Les mer om vitenskapelige studier på chaga og kreft. De viktige stoffene betulin og betulinsyre Den antimutagene virkningen til molekyler som finnes i den hvite delen av bjørkebark (hvor chaga finner sin næring) hemmer oksidasjon av frie radikaler og setter også i gang produksjon av interferoner som hjelper til å reparere DNA. Antikreftegenskapene til betulin og betulinsyre (kjemiske stoffer som kan isoleres fra bjørketrær) er derfor blitt studert for om mulig å kunne brukes som et kjemoterapeutisk middel. Betulinsyre har vist seg å være lovende ved behandling av malignt melanom (ondartet hudkreft på soleksponerte områder) og stoffet hemmet fullstendig slike svulster som ble implantert i mus. Når betulinsyren kommer inn i cellene, fører det til apoptose (programmert celledød) i svulsten. Betulinsyre synes å virke selektivt på kreftceller, fordi pH-verdien i svulstvev generelt er lavere enn i normalt vev, og betulinsyre er aktiv bare ved slike lave verdier. Chaga inneholder store mengder betulinsyre i en form som kan opptas av kroppen når den inntas gjennom munnen, og den inneholder også et bredt spekter av immunstimulerende plantestoffer. Det er funnet minst 150 medisinske sopper som kan hemme veksten av ulike kreftformer, særlig kreft i magen, spiserøret og lungene, men den kjente amerikanske urtelegen David Winston hevder at chaga er den kraftigst virkende antikreft-soppen som finnes. Mange vil imidlertid ikke anse chaga som en kur mot kreft, men heller som en medisin som kan hjelpe pasienten til å helbrede seg selv, og til å styrke kroppen slik at man kan leve et normalt liv til tross for den alvorlige diagnosen. Når soppen inntas i et tidlig stadium av sykdommen, kan den hjelpe til å dempe smerten og beskytte mot videre spredning. I Russland er soppen blitt anbefalt til kreftpasienter som ikke kan gjennomgå operasjon eller strålebehandling. Ved anvendelse av chaga mot kreft, ble en krefthemmende virkning bare funnet ved bruk av ekstrakter som var kokt lenge, noe som bekrefter den folkemedisinske måten å bruke soppen på. Vanlige uttrekk som ble laget ved å trekke plantematerialet i varmt vann, var ikke virksomt mot kreften det ble testet på. Russiske leger har ellers stadfestet at chaga er brukbar for noen kreftpasienter, men ikke for alle, og at det ved kreft trengs langvarig behandling med chaga (minst ett år). Chaga er en parasittisk sopp som trekker næringsstoffer ut av vertstreet i stedet for å ta dem opp fra jorda. Soppen henter næringen ved å frigjøre enzymer til det omkringliggende miljøet og bryte ned organisk materiale til en form som den kan absorbere. Forskning tyder på at chagasoppen oppfører seg på lignende måte overfor kreftsvulster. Chaga har virushemmende virkning I naturen finnes det mange immunstyrkende midler i form av urter, og anvendelse av mange av disse kan spores tilbake flere tusen år i tid. I 1917-18 spredte en influensaepidemi (spanskesyken) seg over verden og krevde anslagsvis mellom 20 og 40 millioner menneskeliv. Det er interessant å merke seg at mens den hvite befolkningen døde som fluer, var de innfødte i Nord-Amerika nesten uberørt av sykdommen. Etter en nærmere undersøkelse er dette blitt tilskrevet de urtene som indianerne inntok for å styrke immunforsvaret. Disse urtene omfattet lomatium (Lomatium dissectum), osha (Ligusticum porteri), solhatt (Echinacea spp.) og sannsynligvis chaga, alle urter som kan bidra til å gi et sterkere immunforsvar. Chaga ble trolig ansett som en hellig medisinplante blant nordamerikanske indianere. To studier fra 1996 fant at chaga (særlig den svarte overflaten på soppen) hadde hemmende virkning både på influensa og HIV. Et av de mest aktive innholdsstoffene (inotodiol) har vist seg å være virksomt mot både influensavirus A og B. Ellers er den antivirale effekten antatt å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Studier i Japan har bekreftet en virushemmende virkning ved HIV-1 (protease-hemming). Ekstrakter av chaga er også vist å kunne hemme hepatitt C virus. Den historiske bruken av chaga som et virushemmende og betennelseshemmende middel kan forklares ved at soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar, noe som først ble bekreftet i 2002, og igjen i 2005. Litt om mekanismen bak immunstyrkingen Når chagasoppen inntas vil 3-beta-D-glukanene, som er en del av cellestrukturen i denne kjuken, forårsake en pansystemisk moderering av T-cellene, makrofagene og de nøytrofile leukocyttene (de vanlige hvite blodcellene). Det er fastslått at antallet og levedyktigheten til disse spesielle cellene øker med så mye som 4000 % i løpet av 20 timer etter inntak av chaga! Du kan ha mange levedyktige B-celler og T-celler, men de vil ikke fungere effektivt uten programmeringen som blir besørget av disse “kommunikator”-cellene. Chaga inneholder også triterpene forbindelser som støtter thymuskjertelen og milten, noe som er viktig for å sikre at immunceller blir riktig programmert. Videre finnes krefthemmende polysakkarider, blodtrykksreduserende angiotensinkonvertasehemmer og kanskje de høyeste nivåene av germanium som er funnet i noen organisme i naturen. Germanium er en oksygenkatalysator og en av de kraftigste naturlige bekjemperne av frie radikaler. Hvis det er slik som noen mener, at sykdommen ME skyldes en dysfunksjon i immunsystemet, er det ikke unaturlig at chagasoppens immunmodulerende virkning er årsaken til at enkelte ME-pasienter føler seg bedre når de drikker chaga-te. Chaga som antioksidant Mye av det helsebringende potensialet til chaga kan forklares ved at soppen er en av de kraftigste og mest konsentrerte antioksidantene som er kjent. Antioksidanter bedrer helsen og bremser aldringsprosessen ved at de beskytter cellene mot skader forårsaket av ustabile molekyler, kjent som frie radikaler. Chaga anses som “tungvektsmesteren” når det gjelder antioksidanter. Sammenlignet med annen mat som er rik på antioksidanter, slik som blåbær og granateple, inneholder chaga mye mer antioksidanter, noe som medfører at den har mye større evne til å beskytte mot frie radikaler. Chaga har også den kraftigste antioksidantvirkningen av alle de medisinske soppene som den er blitt sammenlignet med. Ekstrakter av chaga kan i tillegg framvise antibakteriell, antiviral og betennelseshemmende virkning, og er kjent for å være leverstyrkende og immunstimulerende. Annen medisinsk virkning av chaga I en koreansk studie hvor man undersøkte påvirkningen av chaga på overvekt hos mus som ble fôret med fet mat, fant man at tilskudd av chaga beskyttet mot overvekt og relaterte metabolske forstyrrelser som skyldes inntak av for mye fett. Videre er det funnet at en alkoholekstrakt av chagasoppen senker blodsukkerverdiene, og at soppen derfor kan ha verdi for pasienter med diabetes. Stoffet gandodelan A-B anses å være ansvarlig for virkningen på blodsukkeret. Det senker blodsukkernivået raskt, i kliniske studier på mus med 60-89 % i løpet av sju timer. I flere tilfeller er det ellers vist at å bruke chagaprodukter effektivt kan hjelpe til at man blir kvitt steiner og sand i nyrene. I Asia mener de at chaga bidrar til at man bevarer ungdommen og øker livslengden, og at soppen styrker livsenergien (Chi). Kilde: Urtekilden.no |
