Fakta om Knivkjuke

Tradisjonell medisinsk bruk av knivkjuke

Pulverisert knivkjuke er blitt brukt på blødende sår som et antiseptisk middel. Det indre laget av soppen ble gjerne skåret i smale strimler og brukt som et blodstillende middel og for å få sår til å gro, men de ble også lagt på liktorner på føttene. Når knivkjuke brukes som bandasje ved skader, fungerer den både som et antiseptisk middel som hindrer infeksjoner og det bidrar til at såret gror raskt, og selv om såret er dypt dannes det lite arrvev. En australsk lege har rapportert om stor suksess med å bruke soppen til behandling av inngrodde tånegler.

I Bøhmen ble knivkjuke tradisjonelt brukt til behandling av magesykdommer og endetarmskreft. Rundt om i Europa har knivkjuke tidligere blitt brukt til å fjerne innvollsparasitter, og ble da gjerne tilsatt en te og virket som et avføringsmiddel. En urtete av knivkjuke ble også sagt å kunne roe nervene og fjerne tretthet.

Knivkjukens medisinske egenskaper

Knivkjuke er ennå ikke en vanlig brukt medisinsk sopp, til tross for at det er gjort en god del forskning på soppens innholdsstoffer og dere medisinske virkning. En av de viktigste medisinske egenskapene til knivkjuke er at den styrker immunsystemet, og det er laget flere immunstyrkende blandingsprodukter med medisinske sopper som også inneholder knivkjuke. Ulike studier på dyr har vist at stoffer i knivkjuke kan ha sopphemmende, virushemmende, bakteriehemmende, betennelseshemmende og svulsthemmende virkning.

Ekstrakter fra fruktlegemene har vist seg å ha bredspektret antibiotisk virkning. Soppen er vist å ha en kraftig hemmende virkning på Escherichia coli, Staphylococcus aureus, Mycobacterium smegmatus, Pseudomonas aeruginosis og Bacillus subtilis. De virushemmende egenskapene til knivkjuke er også viktige, og nukleinsyrer som er isolert fra soppens fruktlegemer ble vist å beskytte mus mot en ellers dødelig infeksjon fra inokulert middbåret hjernehinnebetennelsesvirus. En ekstrakt av soppmycel fra knivkjuke er også vist å ta livet av kukoppeviruset uten å skade friske celler. Derivater av betulinsyre fra knivkjuke har dessuten vist unik virushemmende virkning på HIV ved å blokkere formeringen av viruset. En ekstrakt av soppen drepte viruset selektivt uten å skade friske celler hos mennesker. Den amerikanske soppeksperten Paul Stamets mener soppekstrakter også kan brukes til behandling av andre virusinfeksjoner, som fugleinfluensa, gulfeber og vestnilfeber som spres med mygg.

Soppens svulsthemmende egenskaper, som er tilskrevet både heteroglukaner og betulinsyre, viser forhåpninger ved behandling av melanomer. Stoffene betulinsyre og betulin finnes i bjørkebark og blir oppkonsentrert i sopplegemene til knivkjuke, på samme måte som hos chaga (Inonotus obliquus) og andre sopper på bjørk. Betulinsyre, som er et pentasyklisk triterpen, ødelegger melanomkreftceller uten å påvirke friske celler, og er vist å ha antikreftvirkning på menneskelig melanomceller i kultur, og på mus som er blitt implantert med menneskelige melanomsvulster. Betulinsyre hjelper til med å fremme programmert celledød gjennom en kompleks kjede av virkninger.

Triterpener som er isolert fra knivkjuke er vist å ha en signifikant hemmende virkning på inflammasjonsprosesser i kroppen. I studier som er utført med mus, har utvalgte triterpener som er isolert fra fruktlegemene vist seg å kunne dempe ødemer og kroniske hudbetennelser.

Denne soppen kan brukes alene, eller tørkes og males og anvendes sammen med andre immunmodulerende sopper. På grunn av innholdet av triterpener, bør tinkturer lages som dobbel ekstrakt med alkohol og varmt vann for å sikre seg at de alkoholløselige terpenene blir fanget opp. Paul Stamets mener at knivkjuke i framtida trolig vil bli en viktig soppart med tanke på å bekjempe virus, bakterieinfeksjoner og andre immunologiske sykdommer.

Kilde: Urtekilden.no